And he goes by the name of Wayne Rooney!

What a great player!!!

Ingen tvil.
Wayne Rooney har spilt en betydelig rolle i Manchester United og har vært klart medvirkende til lagets suksess de siste årene. Som ung og lovende spiller vant han hjertene til alle på Old Trafford og har mang en gang bevist at han er en av verdens beste spillere....

Men.... det er i motgang en klubb får se hvem av spillerne som er lojale mot klubben........
Elendig prestasjon på landslaget under VM, en særdeles svak og målløs start på sesongen i Premier League, skade(en skade han for øvrig benekter), benking, trøbbel på hjemmebane... Lista er lang og selvsagt har det vært tøft å være Wayne Rooney,  Men å prestere og beskylde Manchester United for å være "et lag uten ambisjoner"? HVA F**N? 

INGEN spiller er større enn klubben og at Rooney ikke viser større respekt og ydmykhet ovenfor Alex Ferguson er direkte skuffende, men også et bevis på at han tydeligvis overhodet ikke setter pris på det han har!

Når det er sagt; en spiller som ikke ønsker å være en del av en klubb, bør heller ikke være ønsket av klubben! Manchester United og Alex Ferguson bør derfor heve seg over et eventuelt (sikkert) tap av Wayne Rooney og fokusere på å bevise at laget ikke er avhengig av pengegriske, egoistiske, arrogante spillere uten ryggrad!

Is there a Doc in here?

Jada, like typisk som kjærringa på julekvelden, måtte jeg selvfølgelig bli syk nå!

Sykt irriterende! (ORDSPILL!)

Livet lugger stort sett alltid på det verst tenkelige tidspunkt og strengt tatt burde jeg ha tatt lærdom av erfaring.... Det er nemlig IKKE første gang jeg blir syk på et tidspunkt det ABSOLUTT ikke passer!
Som et av få minner fra barndommen, står minnet om hvordan det var å stå med skjegget i postkassa (NEI, jeg vet ikke hvordan det er å ha et skjegg i postkassa. Jeg har ikke skjegg. Jeg har ikke mulighet til å anlegge skjegg. Men jeg har et poeng! -->) og gå glipp av alt som var moro bare fordi jeg var syk!!!
Det var ihvertfall sånn det føltes hver gang jeg ble syk, og jeg ser ikke bortifra at det er akkurat samme følelse jeg sitter med nå!

Konklusjon (eller poenget, om du vil):  

DET ER IKKE GØY Å VÆRE SYK!

Onsdag kveld fra Nydalen!

Ja, nemlig! For 90 kroner skulle vi overvære innspillinga av Torsdag kveld fra Nydalen. På onsdag.

En artig, til dels slitsom og EKSTREMT pinlig affære!

Artig fordi...

- skuespillerne er utrolig dyktige!

Til dels slitsom fordi...

- vi måtte sitte stille  i nesten tre timer og klappe omtrent like lenge!

EKSTREMT pinlig fordi...

- jeg (selvfølgelig) måtte rope "JA" da "Hans Orkester" - leder Hans Aaseth lurte på om "vi skulle ta en sang" og jeg endte med å stå foran publikum for å prøve å synge "All By Myself"!!

Stort sett overlever jeg småpinlige episoder med hjelp av en god porsjon selvironi, men denne gangen ble det rett og slett for mye! Jeg forbannet meg selv og mitt overentusiastiske "JA", fantaserte om et plutselig strømbrudd og ønsket meg langt pokkerivold! Aldri, aldri, aldri mer!!! Når i tillegg sangforslaget fra publikum var "All By Myself", ble toppen av det allerede overfylte flauhetsbegeret nådd.. Jeg ble stående fastfrosset som en idiot en god stund før jeg endelig tok til vett og løp ned fra scenen - skamfull og på gråten!!

Men ellers var det artig altså!