Mat til besvær. Idag: REKER!

Reker er når jeg tenker etter, en særdeles forunderlig type mat. Fryktelig godt, men.. SÅ MYE ARBEID DA GITT!!!!
Med mindre du er utdanna rekepiller tar det jo en EVIGHET å få nok reker til at smørbrødet faktisk kan kalles et rekesmørbrød. Skal du få til et skikkelig rekesmørbrød må du belage deg på å sitte en stund, og begrepet "å jobbe for maten" er uten tvil gjeldende når det kommer til reker...
Dette fører dessuten til at det alltid er like frustrerende å komme sulten til en "rekefest"... Som regel ender jeg opp med et smørbrød med et par reker oppå, rett og slett fordi jeg ikke gidder å pille fler..I tillegg er det jo så grisete.. De der lange rosa "ett-eller-annet" er jo overalt og setter seg fast på hendene og..........

ET REKEMÅLTID ER EN H******S PROSESS!!!

Alternativet er jo eventuelt  ferdig pillede reker- men.. Hvor godt er det?
Nei, dagens ønske blir rett og slett: En som kan pille ferdig reker for meg neste gang så jeg slipper å irritere meg over hvor grisete det er og hvor lang tid det tar!!

Jobb, jobb, jobb...

Blåmandag? Eller ny uke, nye muligheter?

Det er ikke alltid det er like gøy å tenke på at det er mandag.

Særlig ikke om morgenen.
Når klokka ringer 06.30 er det med mord i tankene jeg langer ut mot snooze-knappen, vel vitende om at det ikke hjelper. Det er mandag. Det er på tide å komme seg på jobb.
Konstantere at: helgen er over, det er LENGE til neste helg, du fortsatt sliter med formen etter helgens utskeielser, ja, vi snakker rett og slett om blåmandag...

Men så var det sånn da, når du først er ferdig med mandags morgen og påfølgende arbeidsdag, og endelig kan slappe av..Da er det faktisk litt deilig å tenke på at du overlevde første dagen i uka. Morgendagen heter tirsdag, plutselig er det onsdag og DA er det jo snart helg igjen!
Helgens pinlige øyeblikk kan glemmes, og "ny uke, nye muligheter" virker ikke så ille likevel.

Konklusjon.

En blåmandag kan også innebære begrepet ny uke, nye muligheter!

When will it end?

Det er en viss fare for at det er meg. Tross alt runder jeg et kvart århundre ved neste bursdag. Så jeg kan vel regnes som gammel. Jeg føler meg til og med gammel.
For når jeg ser hva diverse TV -kanaler har å by på en torsdag ettermiddag/kveld, kan jeg ikke annet enn å riste på hodet i fortvilelse.  

ER DET MULIG? 

Jeg legger overhodet ikke skjul på at jeg i min tid var svoren fan av første sesong av Big Brother- realitykonseptets far. Faktisk så ivrig at jeg måtte ta opp (på VHS) de episodene jeg eventuelt gikk glipp av. Ja, det var ille. Og sannsynligvis satt det noen som kanskje var omtrent på min alder på den tiden og sukket og ristet oppgitt på hodet over dette sjokkerende nye programmet. For Big Brother VAR sjokkerende i sin tid!
MEN. Sammenligner vi Big Brother med dagens programmer bli det som å sammenligne Mor Theresa med Olga i Skippergata (no offense, kun for å skape et bilde).

Ingen grenser.
Det er rett og slett ikke den ting som ikke kan vises på TV og alle kanaler gjør sitt beste for å finne på noe UTENOM DET VANLIGE!!

For meg har det blitt for mye. Altfor mye.

HÆLJ!

Så etterlengtet at det nesten føles for godt til å være sant. Men det ER det ikke! Det ER nemlig hælj!

Og SOM jeg har gledet meg!!


Kroppen min har nemlig en lei tendens til å tenke at det er på tide å gå i hi på denne tiden av året, og hver dag kjemper jeg en liten kamp med meg selv for i det hele tatt å komme meg opp og ut av senga for å dra på jobb! Særlig er det denne tida - november som er verst:

For det første: Det er så pokkers mørkt at kroppen selvfølgelig ikke føler det naturlig å skulle opp! Om sommeren blir jeg vekket av sola og det føles helt greit å stå opp tidlig... Men nå? At årstidene her i landet skal VILLEDE kroppen på denne måten er rent ut faktisk ganske irriterende. Faktisk veldig irriterende.

For det andre: Det er så vanvittig kaldt på denne tiden av året at lysten til å bevege seg utenfør dørstokken omtrent kan sammenlignes med lysten til å bli tatt av et snøras! November er DEN kaldeste måneden i året, du er nemlig ikke vant til at det er kaldt på samme måte som du er i for eksempel februar!!

For det tredje: På grunn av ovenfornevnte grunn nummer to må man selvfølgelig kle seg litt annerledes etterhvert som gradestokken sakte kryper nedover og bakken dekkes av et stadig tykkere snølag. Og det er her særlig november plager meg. For temperaturen og været i november er stort sett like ustabilt som forholdet til Formoe og Karlsen, og derfor går jeg til stadighet på en smell når det gjelder riktig valg av klær!

Så..... november - TA DEG EN BOLLE!

(Nå skal det sies at jeg egentlig er veldig glad i vinteren, og at når jeg først har blitt vant til alt dette synes jeg årstiden er både sjarmerende og vakker. Det er bare det at jeg må venne meg til den! Noe som inntreffer rundt månedsskiftet... I desember kommer nemlig jula, og hva hadde vel jula vært uten mørket som senker seg og snøen som faller.........)

And he goes by the name of Wayne Rooney!

What a great player!!!

Ingen tvil.
Wayne Rooney har spilt en betydelig rolle i Manchester United og har vært klart medvirkende til lagets suksess de siste årene. Som ung og lovende spiller vant han hjertene til alle på Old Trafford og har mang en gang bevist at han er en av verdens beste spillere....

Men.... det er i motgang en klubb får se hvem av spillerne som er lojale mot klubben........
Elendig prestasjon på landslaget under VM, en særdeles svak og målløs start på sesongen i Premier League, skade(en skade han for øvrig benekter), benking, trøbbel på hjemmebane... Lista er lang og selvsagt har det vært tøft å være Wayne Rooney,  Men å prestere og beskylde Manchester United for å være "et lag uten ambisjoner"? HVA F**N? 

INGEN spiller er større enn klubben og at Rooney ikke viser større respekt og ydmykhet ovenfor Alex Ferguson er direkte skuffende, men også et bevis på at han tydeligvis overhodet ikke setter pris på det han har!

Når det er sagt; en spiller som ikke ønsker å være en del av en klubb, bør heller ikke være ønsket av klubben! Manchester United og Alex Ferguson bør derfor heve seg over et eventuelt (sikkert) tap av Wayne Rooney og fokusere på å bevise at laget ikke er avhengig av pengegriske, egoistiske, arrogante spillere uten ryggrad!