Livet- en dans på roser med torner?

Hvorfor er det slik at noen personer er utvalgt til å gjennomgå de verst tenkelig situasjoner, mens andre tilsynelatende leker seg gjennom livet ....?
Hvorfor må noen

- leve et liv i fattigdom og sult....
- vokse opp i krigsherjede land hvor døden er en av de nærmeste bekjente....
- utsettes for vold og tortur...
- oppleve å miste sine kjære på en rå og brutal måte....

Lista over bevis på at vi lever i en urettferdig verden kan forlenges i det uendelige og sorgen, sinnet, redselen og fortvilelsen slike situasjoner medfører burde ikke vært noe menneske forunt! Hvordan kan det rettferdiggjøres at noen må forholde seg til at de var "uheldige" som ble utvalgt......?
Og hvem skal man bli sint på når alt livet har å by på er motgang.....? Gud......? Skjebnen....?

Ei hånd kan si mer enn tusen ord...

I motgang er håpet svakt og framtida mørk.. Ord kan bli fattige og meningsløse- det er jo bare ord..... Men.....: Ei hånd kan si mer en tusen ord, en klem kan varme mer en tusen pledd; kjærlighet og vennskap danner bånd selv ikke døden kan bryte!

"Sorry", Synnøve..

Ja,det må kommenteres..
På tross av at hun nå har fått støtte fra flere NRK-kjendiser, må jeg bare si at jeg er så sjokkert over at det er mulig å få sagt så mye uprofesjonelt på ei direktesendt TV-sending!
Det er sikkert krevende å sitte i timesvis på direkten og kommentere et av Europas største fjernsynsshow, men det får da være måte på!?
Vi har alle et forhold til Grand Prix- på godt eller vondt, og de fleste av oss har ingen problemer med å sitte hjemme i stua og kommentere opp og i mente....Men Synnøve- DU kommenterer for hele landet! Om vi sitter og slakter det ene bidraget etter det andre, kommenterer kjolelengde eller hårfrisyrer - det er jo faktisk halve greia med Grand Prix- er det kun oss selv og de i nærmeste omkrets vi belaster med kommentarene våre..
De norske TV-seerne ble bombadert med den ene kommentaren verre enn den andre- på et tidspunkt ble jeg faktisk så pinlig berørt at jeg vurderte å forlate rommet og vente til Alexander skulle synge låta som vinner (i et håp om at hun KANSKJE skulle klare å holde munn i et slikt øyeblikk, KANSKJE?)
Glyfsa, smutthullet og fiskekvota ikke er en del av mitt naturlige ordforråd, og jeg er overrasket over at det i det hele tatt finnes noen som tar i bruk ord som dette! Kjolen til den tyrkiske sangeren VAR kort, fyren som representerte Hellas SÅ ut som ei plastdokke, men spar oss for usmakeligheta da!

Og ikke nok med at språket var på linje med semidrita seksti år gamle fiskere som nettopp har sett ei jente i et litt for kort skjørt; vi hørte jo stemmen hennes KONSTANT!!! (hadde hun bare klart å holde kjeften sin oftere hadde kanskje ikke kommentarene hennes virket så ille heller...)
Poengutdelerne fra de ulike landene ble overdøvet med den ene kommentaren grovere enn den andre; til og med ikke Stian B. Simonsen fikk prate i fred.. og Synnøve beskyldte Bosnia-Herzegovinas mann for "sniff, sniff, snuff, snuff"...?!!?


Norge var i ferd med å vinne en historisk seier og det seerene fikk opplyst om var flatbrystede Svabøs forsøk på å virke mer yppig og fristende ved hjelp av TENNISSOKKER!!!!!!!!





Årest Grand Prix ble en minneverdig opplevelse og det skal innrømmes at Synnøve med sin kaklende og pinlige opptreden bidro til det! Hun vet i hvertfall hvordan hun IKKE skal la en historisk GP-vinner få all medieoppmerksomhet! (også har hun jo lagt seg langflat da: "Det er noe som heter å være best når det gjelder. Det inntraff ikke akkurat for meg under finalen" - DET snevet av selvinnsikt burde vel kanskje kommet på et tidligere tidspunkt Svabø?)

Livet er langt, drømmene lenger...?!

(to forskjellige blogger- der for to innlegg.. ett skrevet i går, ett i dag..)

Etter ti timers arbeidsdag er det godt å endelig finne senga, gitt..!

Da jeg stod opp i dag morges var ikke tanken på at jeg hadde en så lang dag på jobben foran meg særlig fristende.. Sant og si hadde jeg mest lyst til å pakke dyna rundt meg igjen å bli hjemme... ! Stort sett gleder jeg meg til hver jobbdag, men på grunn av den pokkers pollenspredninga som for tida er kraftig , sliter jeg med konstant trøtthet og hodepine.. Så for meg et planleggingsmøte fylt av for mange kaffekopper, for lite motivasjon, og telling av minutter.. Heldigvis tok jeg feil og de fire ekstra arbeidstimene gikk faktisk overraskende raskt... Temaet for planlegginga var bygging av ny skole, og vi jobbet med å produsere ideer til arktitekten og generelt hvordan vi så for oss skolen fem år fram i tid! Tida ble fylt med god mat og arbeidsmetoden (gruppesamarbeid og idèmyldringer ++) var utrolig inspirerende!
Trives såå godt på skolen og kjenner det er godt å få bekrefta at jeg har valgt riktig utdanning...! Selv om jeg enkelte ganger selvfølgelig tenker at jeg skulle gjort noe helt annet: dratt på jordomseiling, flyttet til Afrika og arbeidet som frivillig, Australia for å dykke eller surfe, kjøre på måfå rundt i USA... drømmene er mange, og til dels har jeg ønsker om en gang å gjennomføre i hvertfall et av punktene.. Foreløbig har jeg planer om å la det bli med drømmene, jeg tror rett og slett ikke jeg er helt klar enda.. Livet er langt og mulighetene mange.. Selvfølgelig ligger det noe i at "det er bare nå jeg er ung" og at det er nå jeg har sjansen til å realisere mål som dette, men som sagt; livet er langt! Foreløbig trives jeg der jeg er og dersom ikke drømmene tar fullstendig overhånd med det første, lar jeg det bli med det...
For den eldre generasjonen er det vel en egoistisk tanke at man skal utsette arbeidslivet for å "finne sæ sjæl" eller realisere egne drømmer og planer, men jeg tror det er lett å brenne seg på at man for tidlig slenger seg inn i 100% arbeid og alt det det innebærer.. Å kaste seg ut i noe man i utgangspunktet tenker å bruke omtrent hele livet på, uten at man føler man har opplevd nok er rett og slett ufornuftig, og jeg tror man risikerer å gå på en smell dersom man ikke tenker over de valgene man tar.....
JEG føler meg for tida litt "inneklemt"; jeg har ikke et brennende ønske om å realisere noe på nåværende tidspunkt, men jeg er heller ikke fullstendig klar for arbeidslivet.. Jeg vet som sagt at jeg har valgt riktig utdanning, men jeg føler jeg ikke har sett nok av eller gjort nok for verden enda heller..........

Generelt sett tror jeg i utgangspunktet det stort sett gjelder det å ta en dag av gangen og gjøre det beste ut av det man har og det man er og selvfølgelig gjennomføre det man ønsker på riktig tidpunkt!
Finner tidsnok ut hvordan man har lyst til at livet skal være, og det gjelder å ikke få panikk for fremtida!

Jadda- surrete og tanketomt vås nedskrevet etter en lang arbeidsdag! Har hørt at skriving har terapeutisk effekt (generelt ser jeg at jeg får utløp for en hel del tankegods via en sånn her blogg- det ene mer eller mindre filosofisk enn det andre, og til dels er det uforståelig for alle andre enn meg.....) og nå føler jeg meg faktisk litt tom og klar for å sløve foran TV'n til jeg sovner!

HURRA!!!!!

For ei hælj- flere gledelige opplevelser på ett fat gitt!

1. MANCHESTER UNITED tok sitt tredje ligagull på rad, nummer 11 i rekka! :)
2. ALEXANDER RYBAK slo knockout på resten av deltakerne i Melodi Grand Prix..
3. Det var 17. MAI!

Første punkt desidert det beste! United er LAGET og å se dem avgjøre ligaen på hjemmebane var (på tross av lite spennende fotball) helt fantastisk.. Under kampen var nervene i høyspenn, hjertet på vei oppover og pulsen usedvanlig høy... Alle som er over middels interessert kjenner seg nok igjen; et hav fullt av ambivalente følelser- det er vondt, herlig, nervepirrende, rørende, vakkert - ALT!! Innimellom føler man kanskje en trang til å forlate TV-skjermen fordi det rett og slett blir for mye, men likevel blir man; utsetter seg for minutt etter minutt med selvpining inntil det endelig er avgjort - altså når dommeren blåser (eventuelt risikerer du å gjennomgå et halvveis mareritt likt 21. mai 2008..)
Det kan ende i en vill og heftig seiersrus, eller et humør som bare kan sammenlignes med den gangen du var to år og ikke fikk den leken du hadde sikla på så altfor lenge (pluss litt ekstra sinne kanskje....?)! På lørdag endte det i seiersrus og med antydning til blanke øyne så jeg Ferguson og hans herlige gjeng motta og løfte pokalen - VAKKERT!!!! Nå venter Barcelona i Roma og jeg regner selvsagt med at United må rydde litt ekstra plass i trofèhylla :)

Andre punkt må jeg dessverre også innrømme var et høydepunkt denne hælja.. På tross av at sangen har blitt spilt så mange ganger at det nærmer seg musikalsk selvmord, synes jeg det var et verdig og underholdende bidrag fra Norge.. Sangen har elementer de fleste Grand Prix tilhengerne forguder, fremført av Ivo Caprinos søteste felespiller med tilhørende dansegutter som tar pusten fra de fleste.. når han i tillegg får slengt med et par urnorske pikebarn kan det umulig slå feil! Misforstå meg rett: Jeg synes det var helt fantastisk at Alexander gjorde det så bra: han var jo uslåelig :) Og det VAR fortjent, uten tvil.. også er jeg veldig betatt av FRIKAR-guttene!! og nå kommer altså finalen til å bli i Norge neste år.. Hadde store planer om å få billetter dit, men hørte rykter om at det gikk parallelt med mesterligafinalen, og valget var plutselig veldig enkelt...

Tredje punkt er det ikke så mye å si om.. Strålende vær, bunad, god mat og familiefeiring utgjorde oppskrifta på en god 17. mai for meg.. Skal innrømme at det er en ganske så viktig dag for meg: jeg LIKER å gå i bunad, jeg blir rørt når jeg ser barnetoget, jeg elsker at jeg kan spise så mye is jeg bare vil, jeg synes hvert russetog er irriterende dårlig og jeg LIKER å få AV meg bunaden på slutten av dagen!

Are YOU ready for the world?

Møtet med verden er både skremmende og fantastisk på samme tid, alt ettersom hvordan man ser på det.. Skremmende i form av alle forventninger og krav, utfordringer og motganger... Fantastisk i form av alt den har å tilby.
Når er man egentlig mest klar for dette møtet...?
Mange vil si som barn.. Da ALT er like nytt og spennende og hver dag inneholder nye opplevelser, fordi barn er åpne for verden på en helt annen måte og ikke tar tingene de ser og erfarer som en selvfølge.. I et barns verden er ingenting umulig, ingenting ugjennomførbart... Nysgjerrigheten og undringen er på topp og nye spørsmål dukker opp til stadighet... "Hvorfor kan fugler fly når ikke jeg kan det, mamma?" "Hvorfor vokser gresset?" "Hvorfor vokser VI bare fram til en viss alder, for så å stoppe å vokse?" Alle disse spørsmålene vi etterhvert får besvart , og til slutt slutter å undre oss over.. Vi tar verden og alt ved den for gitt, og etterhvert vokser de fleste av oss fra denne nysgjerrigheten.. Hvorfor? Hvorfor gir vi slipp på evnen til å betrakte verden som det mirakelet den er..? Helt siden jeg leste "Sofies Verden" (i altfor ung alder- skjønte omtrent bare halvparten), har jeg vært fascinert av filosofi... Hvorfor tingene er som de er og "livets store spørsmål" har alltid opptatt meg og fått meg til å undre; livet er faktisk så underlig at når du først begynner å tenke på det, er det umulig å la vær... Bare tenk på det faktum at du faktisk eksisterer- og hvor mange tilfeldigheter som har spilt inn for at nettopp DU kom til verden.. Gå tilbake i historien og slekten og etterhvert vil du innse at det er et mirakel! Uansett hvor du kommer fra har din eksistens vært avhengig av at dine forfedre har overlevd og videreført slekten, og hva man tenker om meningen med livet blir nesten litt overflødig i et sånt perspektiv....
Men hva da med alle forventningene og kravene? Hva da når verden viser seg å ikke alltid være en dans på roser, man går på trynet og får seg en smell? Når undringen ikke lenger er nok og verden faktisk begynner å bli skremmende?

Voksen, jeg? Det vet jeg ikke...

For hva vil det egentlig si å være voksen? ..inspirert av Siljes innlegg om nettopp dette - føler kanskje at vi er i rette alder for komme med disse tankene..
Per definisjon heter det: voksen er en betegnelse som primært blir brukt om mennesker over 18 år eller den respektive myndighetsalderen i et land.
Altså er jeg voksen..!? I frykt for å undergrave wikipedias integritet; jeg føler at dette ikke stememr helt.. Jeg oppfører meg voksent, ja i ulike situasjoner- naturligvis! Som lærer merker jeg at jeg tross alt er noen år eldre enn de "supertøffe-vi kan og vet alt- du er bare lærer" ungdommene!! Jeg tar meg selv i å tenke nøyaktig samme tanker som mine egne lærere sannsynligvis tenkte om meg og kullet mitt da jeg var elev, og når jeg sitter sammen med mine tidligere lærere og planlegger muntlig eksamen føler jeg meg jo litt voksen. Jeg kan altså oppføre meg voksent..! Men så er det alle de situasjonene der jeg absolutt ikke føler meg voksen i det hele tatt..
De gangene jeg ser et huskestativ og ikke klarer å la vær å gå bort for å prøve..
De gangene jeg kjøper is, spiser sjokoladetrekket og ikke vil ha resten..
De gangene jeg nynner for meg selv og småhopper langs veien i pur glede over livet...
De gangene jeg tenker at penger varer evig, noe som skjer i særlig stor grad rett etter lønningsdag (betyr forresten det å ha lønningsdag at man har blitt voksen?)....
De gangene jeg drar på kino, ser tegnefilm og ler mer enn noen av de andre (barna) i salen....
De gangene jeg kan drømme meg bort i en fantasiverden hvor jeg har regien og livet er perfekt... De gangene jeg ser en fotballhelt/filmstjerne etc. og tenker at "HAN skal bli min"...
De gangene jeg blir slått av trangen til å være oppføre meg fjollete bare for å se hvordan folk reagerer..

Per definisjon er jeg altså voksen og andre oppfatter meg vel som voksen (elevene mine er ikke helt enig med seg selv her da; de mener de kan få meg kidnappa av russen fordi jeg ser ut som en elev, men når jeg nevner min egen russetid blir de nesten overrasket over at jeg idet hele tatt husker min egen russetid) Jeg velger likevel å si at jeg ikke er riktig voksen enda for jeg har virkelig ikke lyst til å gi slipp på de barn(s?)lige tingene i livet..!

og når jeg først var innom humla......

Tror du ikke det hadde forvilla seg en inn på kjøkkenet i stad..! Satte i et hyl som fikk broder'n til å spurte ned trappa for å se hva som hadde skjedd.. Forklarte at det "bare" var en humle, og at han måtte hjelpe den ut.. Hadde i utgangspunktet tenkt å lufte den ut selv (dvs bruke en avis og vifte den mot humla, slik at jeg kunne kontrollere den ut - det gikk ikke.....), men selvfølgelig klarte den å oppsøke et lite vindu, som det ikke var mulig å åpne.. Jeg beordra derfor Martin til å bruke fluesmekkeren til å dytte den unna vinduet, slik at jeg kunne prøve å lufte den ut på nytt... Det funka heller ikke... Hver gang Martin klarte å dytte den unna vinduet, fikk jeg panikk og løp... Dessuten var humla tydeligvis fast bestemt på å prøve å komme seg ut gjennom vinduet (at glasset hindra den, var tydeligvis ikke så farlig).. Etter masse styr, skriking fra meg og hvining fra humla- dem jamrer faktisk når du kommer borti dem- endte det hele med at vi (les: Martin) måtte ta livet av den... Og faktisk fikk jeg litt fårlig samvittighet, for det var en pen humle!
Så det var avslutninga på den dagen- et humlemord rett og slett...

Skal jeg bruke natten til å lade batteriene til morgendagen! Det SKAL bli fint vær, for jeg har store planer om en ordentlig vårdag.. Alle andre har tydligvis hatt det i dag; omtrent alle har jo "grilling og pilsing" som status på facebook... Jeg derimot satser på at siden jeg ikke har foretatt meg noe på over en uke, skal være like heldig med vær og det meste i morgen! Har hørt rykter om at den som venter på no godt ikke venter forgjeves! Så det!

Har forresten helt glemt at det er jo 1. mai idag- hurra for sosialistene!

GOD NATT!

La humla suse, fuglene kvitre, gresset gro, ølen sprettes osv...

Nå ER det vår og jeg har nettopp trukket meg inn etter en hel dag utendørs! Været har vært fabelaktig, og humøret deretter- utrolig hvor påvirka man kan bli! Jeg blir ihvertfall våryr av å sitte i steikende sol på terrassen!
Heldig som jeg er er har jeg vokst opp på et lite småbruk rett utenfor Lena (Toten, Oppland...) med stor sett bare jorder rundt - stillheten og muligheten til å gjøre hva du vil uten å tenke på hva "naboen syns" er ubeskrivelig digg! Også er vi midt i lammeperioden! (For de som ikke skjønner det - vi har sauer, sauer for lam, ergo er "lammeperioden" den tida sauene får lam!) Vi er cirka halvveis og så langt har alt gått som smurt.. Var en smule nervøs i går, da jeg og mamme var aleine og en av sauene brukte sykt lang tid.. endte med at jeg måtte hjelpe litt til - så i går var jeg "lammejordmor"! :)



Se så søt!


Kom også plutselig til å tenke på at det snart er ett år siden en av de lengste reisene jeg noensinne har vært på - nemlig turen vår til Guatemala! Jeg er adoptert derfra, kom til Norge da jeg var seks måneder gammel, og hadde ikke besøkt landet før.. Det er så rart å tenke på, for den reisa hadde vi snakka om i mange år, før vi endelig fikk summa oss til å dra... og nå har vi vært der......
Det var en utrolig opplevelse, og samtidig litt skummelt, spesielt da vi dro for å oppsøke det barnehjemmet der jeg tilbragte de første månedene av mitt liv..



Casa Guatemala - Centro for Malnourished, Abandoned and Orphaned Children.. Der bodde jeg...





Mayaindianernes Tikal - kan også ses på Mel Gibsons "Apocalypto"



Vulkanvandring; var faktisk så nærme at vi så den flytende, glødene lavaen.. VANVITTIG varmt!




Jepp det var litt av en opplevelse, og minnene jeg får når jeg ser disse bildene er overveldende...
Men i år blir det nok "bare" en tur til Tyrkia.. For vi har nemlig leilighet der- og den må selvfølgelig benyttes.. Alanya heter byen, og er desidert mitt favorittreisemål!

Men enn så lenge skal jeg kose meg med våren her i Norge, er jo tross alt no sjarmerende ved det også :) bortsett fra humlene da.. Innrømmer glatt at jeg er livredd humler, og hører man et skrik fra meg på denne tida av året, skyldes det nok dette lille dyret! Høres idiotisk ut, men jeg blir like redd hver gang det feite vesenet kommer flyvende mot meg- ser jo ut som de er konstant dritings og fullstendig uten kontroll og det er dette som skremmer meg..... har aldri opplevd å bli brent (?) av en, men har planer om at det heller aldri skal skje.. HUMLE, VIK FRA MEG!





Dessuten har jeg hørt at humla egentlig har for små vinger til å kunne fly, men at den var for dum til å skjønne det..
En søt skapning for all del (er fan av litt småfeite, lodne dyr), men ikke flyvende rundt uten mål og mening på den måten!