Det er en viss fare for at det er meg. Tross alt runder jeg et kvart århundre ved neste bursdag. Så jeg kan vel regnes som gammel. Jeg føler meg til og med gammel.
For når jeg ser hva diverse TV -kanaler har å by på en torsdag ettermiddag/kveld, kan jeg ikke annet enn å riste på hodet i fortvilelse.
ER DET MULIG?
Jeg legger overhodet ikke skjul på at jeg i min tid var svoren fan av første sesong av Big Brother- realitykonseptets far. Faktisk så ivrig at jeg måtte ta opp (på VHS) de episodene jeg eventuelt gikk glipp av. Ja, det var ille. Og sannsynligvis satt det noen som kanskje var omtrent på min alder på den tiden og sukket og ristet oppgitt på hodet over dette sjokkerende nye programmet. For Big Brother VAR sjokkerende i sin tid!
MEN. Sammenligner vi Big Brother med dagens programmer bli det som å sammenligne Mor Theresa med Olga i Skippergata (no offense, kun for å skape et bilde).
Ingen grenser.
Det er rett og slett ikke den ting som ikke kan vises på TV og alle kanaler gjør sitt beste for å finne på noe UTENOM DET VANLIGE!!
For meg har det blitt for mye. Altfor mye.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar