Voksen, jeg? Det vet jeg ikke...

For hva vil det egentlig si å være voksen? ..inspirert av Siljes innlegg om nettopp dette - føler kanskje at vi er i rette alder for komme med disse tankene..
Per definisjon heter det: voksen er en betegnelse som primært blir brukt om mennesker over 18 år eller den respektive myndighetsalderen i et land.
Altså er jeg voksen..!? I frykt for å undergrave wikipedias integritet; jeg føler at dette ikke stememr helt.. Jeg oppfører meg voksent, ja i ulike situasjoner- naturligvis! Som lærer merker jeg at jeg tross alt er noen år eldre enn de "supertøffe-vi kan og vet alt- du er bare lærer" ungdommene!! Jeg tar meg selv i å tenke nøyaktig samme tanker som mine egne lærere sannsynligvis tenkte om meg og kullet mitt da jeg var elev, og når jeg sitter sammen med mine tidligere lærere og planlegger muntlig eksamen føler jeg meg jo litt voksen. Jeg kan altså oppføre meg voksent..! Men så er det alle de situasjonene der jeg absolutt ikke føler meg voksen i det hele tatt..
De gangene jeg ser et huskestativ og ikke klarer å la vær å gå bort for å prøve..
De gangene jeg kjøper is, spiser sjokoladetrekket og ikke vil ha resten..
De gangene jeg nynner for meg selv og småhopper langs veien i pur glede over livet...
De gangene jeg tenker at penger varer evig, noe som skjer i særlig stor grad rett etter lønningsdag (betyr forresten det å ha lønningsdag at man har blitt voksen?)....
De gangene jeg drar på kino, ser tegnefilm og ler mer enn noen av de andre (barna) i salen....
De gangene jeg kan drømme meg bort i en fantasiverden hvor jeg har regien og livet er perfekt... De gangene jeg ser en fotballhelt/filmstjerne etc. og tenker at "HAN skal bli min"...
De gangene jeg blir slått av trangen til å være oppføre meg fjollete bare for å se hvordan folk reagerer..

Per definisjon er jeg altså voksen og andre oppfatter meg vel som voksen (elevene mine er ikke helt enig med seg selv her da; de mener de kan få meg kidnappa av russen fordi jeg ser ut som en elev, men når jeg nevner min egen russetid blir de nesten overrasket over at jeg idet hele tatt husker min egen russetid) Jeg velger likevel å si at jeg ikke er riktig voksen enda for jeg har virkelig ikke lyst til å gi slipp på de barn(s?)lige tingene i livet..!