Livet er langt, drømmene lenger...?!

(to forskjellige blogger- der for to innlegg.. ett skrevet i går, ett i dag..)

Etter ti timers arbeidsdag er det godt å endelig finne senga, gitt..!

Da jeg stod opp i dag morges var ikke tanken på at jeg hadde en så lang dag på jobben foran meg særlig fristende.. Sant og si hadde jeg mest lyst til å pakke dyna rundt meg igjen å bli hjemme... ! Stort sett gleder jeg meg til hver jobbdag, men på grunn av den pokkers pollenspredninga som for tida er kraftig , sliter jeg med konstant trøtthet og hodepine.. Så for meg et planleggingsmøte fylt av for mange kaffekopper, for lite motivasjon, og telling av minutter.. Heldigvis tok jeg feil og de fire ekstra arbeidstimene gikk faktisk overraskende raskt... Temaet for planlegginga var bygging av ny skole, og vi jobbet med å produsere ideer til arktitekten og generelt hvordan vi så for oss skolen fem år fram i tid! Tida ble fylt med god mat og arbeidsmetoden (gruppesamarbeid og idèmyldringer ++) var utrolig inspirerende!
Trives såå godt på skolen og kjenner det er godt å få bekrefta at jeg har valgt riktig utdanning...! Selv om jeg enkelte ganger selvfølgelig tenker at jeg skulle gjort noe helt annet: dratt på jordomseiling, flyttet til Afrika og arbeidet som frivillig, Australia for å dykke eller surfe, kjøre på måfå rundt i USA... drømmene er mange, og til dels har jeg ønsker om en gang å gjennomføre i hvertfall et av punktene.. Foreløbig har jeg planer om å la det bli med drømmene, jeg tror rett og slett ikke jeg er helt klar enda.. Livet er langt og mulighetene mange.. Selvfølgelig ligger det noe i at "det er bare nå jeg er ung" og at det er nå jeg har sjansen til å realisere mål som dette, men som sagt; livet er langt! Foreløbig trives jeg der jeg er og dersom ikke drømmene tar fullstendig overhånd med det første, lar jeg det bli med det...
For den eldre generasjonen er det vel en egoistisk tanke at man skal utsette arbeidslivet for å "finne sæ sjæl" eller realisere egne drømmer og planer, men jeg tror det er lett å brenne seg på at man for tidlig slenger seg inn i 100% arbeid og alt det det innebærer.. Å kaste seg ut i noe man i utgangspunktet tenker å bruke omtrent hele livet på, uten at man føler man har opplevd nok er rett og slett ufornuftig, og jeg tror man risikerer å gå på en smell dersom man ikke tenker over de valgene man tar.....
JEG føler meg for tida litt "inneklemt"; jeg har ikke et brennende ønske om å realisere noe på nåværende tidspunkt, men jeg er heller ikke fullstendig klar for arbeidslivet.. Jeg vet som sagt at jeg har valgt riktig utdanning, men jeg føler jeg ikke har sett nok av eller gjort nok for verden enda heller..........

Generelt sett tror jeg i utgangspunktet det stort sett gjelder det å ta en dag av gangen og gjøre det beste ut av det man har og det man er og selvfølgelig gjennomføre det man ønsker på riktig tidpunkt!
Finner tidsnok ut hvordan man har lyst til at livet skal være, og det gjelder å ikke få panikk for fremtida!

Jadda- surrete og tanketomt vås nedskrevet etter en lang arbeidsdag! Har hørt at skriving har terapeutisk effekt (generelt ser jeg at jeg får utløp for en hel del tankegods via en sånn her blogg- det ene mer eller mindre filosofisk enn det andre, og til dels er det uforståelig for alle andre enn meg.....) og nå føler jeg meg faktisk litt tom og klar for å sløve foran TV'n til jeg sovner!